Middelhavsmat før og nå.

Middelhavsdietten er et kostholdsmønster som er preget av et høyt inntak av plantebasert mat, som frukt, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter og nøtter, samt et moderat inntak av sjømat og et lavt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Det inkluderer også bruk av olivenolje som en primær kilde til fett og bruk av urter og krydder, som hvitløk, basilikum og oregano, for å smaksette retter.

Middelhavsdietten er rik på næringsstoffer, inkludert fiber, antioksidanter og sunt fett, og har blitt knyttet til en rekke helsefordeler, inkludert lavere risiko for hjertesykdom, hjerneslag og visse typer kreft.

Typiske retter i middelhavsdietten kan omfatte:

• Grillede eller stekte grønnsaker, som squash, paprika, aubergine og tomater
• Friske salater laget med en rekke grønnsaker og toppet med oliven, fetaost og en vinaigrettedressing
• Supper og gryteretter laget med bønner, linser og grønnsaker, og ofte smaksatt med urter og krydder
• Grillet eller bakt fisk eller sjømat, for eksempel laks, torsk eller reker
• Fullkornsbrød og pasta, samt ris og couscous
• Frukt, som epler, pærer, plommer og appelsiner, enten spist fersk eller brukt i desserter
• Nøtter og frø, for eksempel mandler, pistasjnøtter og solsikkefrø, som snacks eller tilsatt retter for tekstur og smak.

Middelhavsdietten er et fleksibelt kostholdsmønster som kan tilpasses et bredt spekter av kulturelle og individuelle preferanser. Det er også en diett som enkelt kan innlemmes i en sunn og balansert livsstil.

Historien til middelhavsmat rundt 1000 f.Kr.

Middelhavsregionen har en rik og mangfoldig kulinarisk historie som har blitt formet av de ulike kulturene som har bebodd området gjennom århundrene. Rundt 1000 f.Kr. var de gamle sivilisasjonene i Middelhavet, som grekere, romere og egyptere, allerede veletablerte og hadde utviklet sine egne unike kjøkken.

I antikkens Hellas var kostholdet sentrert rundt korn, grønnsaker og belgfrukter, med stor avhengighet av olivenolje som matfett. Kjøtt, spesielt svinekjøtt og geit, var også en viktig del av det greske kostholdet, og fisk ble ofte konsumert langs kysten. De gamle romerne hadde også et variert kosthold som inkluderte korn, grønnsaker og kjøtt, som svinekjøtt, storfekjøtt og kylling. De hadde også en smak for søte godbiter, og honning var et vanlig søtningsmiddel i romersk matlaging.

I det gamle Egypt var hovedgrunnlaget i kostholdet brød og øl, laget av korn som bygg og emmerhvete. Grønnsaker, inkludert løk, hvitløk, purre og bønner, ble også mye konsumert, og fisk var en viktig kilde til protein i kostholdet.

Samlet sett var middelhavsdietten fra 1000 f.Kr. sentrert rundt korn, grønnsaker og belgfrukter, og en rekke kjøtt og fisk ble også konsumert. Det var også sterkt påvirket av bruken av olivenolje som matfett, og bruken av urter og krydder som koriander, spisskummen og hvitløk for å smaksette retter.

Historien til middelhavsmat rundt år 1000.

Rundt år 1000 var Middelhavsregionen hjemsted for en rekke kulturer, hver med sine egne distinkte kulinariske tradisjoner. Bysantinene, som styrte store deler av regionen på den tiden, hadde et kosthold som var påvirket av det greske og romerske kjøkkenet som kom før dem. De spiste en rekke kornsorter, inkludert hvete, bygg og havre, samt grønnsaker som bønner, erter og linser. Kjøtt, inkludert lam, fårekjøtt og fjærfe, var også en viktig del av det bysantinske kostholdet, det samme var fisk, som var rikelig i Middelhavet.

I tillegg til bysantinene var regionen også hjemsted for andre kulturer, som araberne og normannerne, som hadde sine egne unike kulinariske tradisjoner. Det arabiske kostholdet var sterkt påvirket av bruken av krydder, som spisskummen, koriander og kanel, og inneholdt en rekke retter laget med korn, grønnsaker og kjøtt. Normannerne, som nylig hadde kommet til regionen fra Nord-Europa, tok med seg et kjøkken som var basert på bruk av meieriprodukter, som ost og smør, og inneholdt retter som stekt kjøtt og gryteretter.

Samlet sett var middelhavsdietten rundt år 1000 preget av en rekke korn, grønnsaker og kjøtt, med stor vekt på bruk av urter og krydder for å smaksette retter. Den ble også formet av regionens rikelig med sjømat, som var en viktig proteinkilde for mange mennesker som bodde i Middelhavet.

Historien til middelhavsmat rundt år 1900.

I år 1900 hadde middelhavsregionen en rik og mangfoldig kulinarisk historie somt hadde blitt påvirket av en rekke kulturer gjennom århundrene. Kostholdet til middelhavsfolket i 1900 var fortsatt stort sett sentrert rundt korn, grønnsaker og belgfrukter, med en rekke kjøtt og fisk som også ble konsumert. Kjøkkenet hadde imidlertid utviklet seg til å omfatte et bredere utvalg av ingredienser og retter, påvirket av de ulike kulturene som hadde bebodd regionen gjennom historien.

På begynnelsen av 1900-tallet ble middelhavsdietten sterkt påvirket av landbrukspraksisen i regionen, som var preget av bruken av lokale, sesongbaserte ingredienser. Kostholdet ble også formet av tilgjengeligheten av sjømat, ettersom Middelhavet var en viktig proteinkilde for mange mennesker som bodde i regionen.

I løpet av denne tiden begynte middelhavsdietten også å inkludere flere meieriprodukter, som ost og yoghurt, samt et bredere utvalg av frukt og grønnsaker. Krydder og urter, inkludert hvitløk, basilikum og oregano, ble ofte brukt til å smaksette retter, og olivenolje forble et populært matfett.

Samlet sett var middelhavsdietten rundt år 1900 preget av en rekke korn, grønnsaker og kjøtt, med sterk vekt på bruk av lokale, sesongbaserte ingredienser og inkorporering av urter og krydder for å smaksette retter. Den ble også formet av regionens rikelig med sjømat og den økende bruken av meieriprodukter i kostholdet.